Kjære Magnus
Uansett hvilket humør jeg er i, så får du meg til å smile. Du bøyer deg forsiktig fremover, legger armene i kryss på ryggen og spør: "Går bra?"
Du er så morsom. Som når du går på do, og stolt legger tissefanten din over kanten på doskåla. "Jeg tisser ikke på gulvet", forsikrer du veslevoksent," selv om den kanskje er litt kort". Selvinnsikt har du masse av.
To år og seks måneder. I juli ba du med deg en 50 år gammel dame hjem. Hun ble forundret, men glad for å bli sjekket opp av en som var så mye yngre, da du snudde deg mot henne og sa: " Vil du være med meg hjem for å se på fiskestanga mi?" Du får alle til å føle seg bra du.
Ingen kan danse slik som du. Uansett hvilken sang som går på radioen, så finne du rytmen. Du opptrer gjerne, og drar frem den lille gitaren din så ofte du kan. Kanskje har du ikke helt forstått noter og sånn, men musikk, det har du peiling på.
Du kommer løpende mot meg. "Jeg skal til syden", forteller jeg deg. "Jeg være med", sier du. Da jeg forklarer at du kan, setter du opp det verste furtetrynet ditt:"Men du kan ikke reise fra meg. Magnus vil til syden". Jeg ler og gir deg en rask klem. Jeg vil alltid være her for deg.
Leende løper du rundt på gulvet. Plutselig stopper du opp:" Du tante, jeg må støvsuge litt jeg. Da blir mamma glad". Jeg legger meg ned på gulvet og lar deg holde på med støvsugingen din. Da du er ferdig, har jeg nesten sovnet. "Tante, tante", skriker du. Gang på gang. Men jeg er ikke å få liv i. Etter mange forsøk, prøver du deg på noe nytt: "Tante, jeg ser en etterkopp". Jeg spretter opp. Du ler hysterisk: "Lurte deg!" Når forsto du at jeg var redd edderkopper?
Jeg er så glad i deg, gutten min.
Klem fra tante