Det har gått litt tid siden forrige tannlegebesøk, og etter å ha diskutert med meg selv i en evighet har jeg endelig bestilt time…
Det er mye jeg syntes er skremmende, men det er få ting som kommer på høyde med tannlegen. Hvite frakker, gummihansker og ukomfortable bomullsdotter som stappes inn i alle munnens gjemmesteder. Det eneste positive er at tannlegelyset er så sterkt at man blir tvunget til å lukke øynene. Da slipper man å se alle de grusomme tannvåpnene som er klare for angrep.
Jeg vet akkurat når min tannlegeskrekk begynte. Det nærmet seg slutten av 90-tallet, og jeg hadde to tenner som måtte trekkes slik at nye kunne få plass. Storebroren min kjørte en blå Volvo 240, og det var han som fikk æren av å kjøre meg til trekking. Siden han ikke var helt på nett med tannlegen selv, sendte han meg inn i løvens hule helt alene…
Venteværelset var tomt da jeg ankom, og fornøyd slang jeg meg ned i en stol. Ukebladene klarte ikke å fange oppmerksomheten min, så blikket begynte å vandre. Det festet seg på en plakat av en tang som hang på veggen. En tang som skulle trekke en uskyldig tann. Skrekken kom uventet og fort, og da jeg hørte skritt i gangen smatt jeg inn på do for å gjemme meg.
Jeg hørte at navnet mitt ble ropt opp flere ganger. I ti minutter satt jeg musestille og stirret på den hvite doveggen. Da jeg var sikker på at kysten var klar, snek jeg meg ut av tannlegebygget og inn i bilen til broren min. Jeg bare nikket da han spurte om alt gikk bra. Han smilte fornøyd og kjørte hjemover.
Vi var nesten hjemme da brodern insisterte på å se tennene mine. Motvillig åpnet jeg det urørte gapet mitt. Han sukket tungt, snudde bilen og lovte meg godteri dersom jeg var villig til å prøve igjen. Naiv og dum gikk jeg nok en gang inn til tannlegen. Denne gangen var broren min med, og han forklarte situasjonen for tannlegen. Jeg fikk ny time på sekundet, og før jeg fikk sjansen til å protestere satt jeg i den forhatte tannlegestilen. Sekundet etterpå var to tenner borte.
Dessverre fikk det hurtige besøket konsekvenser. Tannlegen visste at jeg var nervøs, og hadde nok vært litt kjapp med bedøvelsen. Resultatet var en diger verandaleppe som strakte seg fra nesetippen til hakeflippen. I to dager var jeg nummen og forvokst. Det var både flaut og vondt, og i ettertid har jeg ikke klart å utføre tanninngrep med bedøvelse. Tannlegeskrekken ble et faktum.
