Støtt og stadig kommer det folk ut av skapet. De betror seg om sin legning, sine alkoholproblemer, pengeproblemer, matproblemer og narkotikaproblemer. Nå er det min tur til å ta skrittet ut av kottet.
Hei, jeg heter Gunhild, og jeg er sparebankoman. Jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg fikk denne lidelsen, og jeg vet ikke hvordan den kommer til å utarte seg i fremtiden. Eneste jeg vet er at jeg er avhengig av banken og alt den kan gi meg gratis.
En gang i året har de fleste bankene i landet en såkalt sparebankuke. Iløpet av disse dagene kan barna komme til banken for å tømme sparegrisen sin. Som belønning får de en liten gave, solrik og ferske kjøpeboller. De får tegne, se på video og gjette på spennende konkurranser (hvor mange penger er det i dette glasset?).
Da jeg var liten hadde jeg konto i 3 av bankene i byen, og derfor fikk jeg alltid ekstra mange boller, solriker og presanger iløpet av sparebankuka. Mange penger var det aldri i den stakkars grisen min, og jeg er sikker på at gavene jeg fikk var mer verdt enn pengene jeg satte inn. Selv om det etterhvert ble litt flaut å tømme en sparegris for 20 kroner en gang i året, var alt det gode som ventet meg etterpå verdt det.
Så ble jeg for gammel for tømming av sparegrisen. Heldigvis er bankene ofte fulle, så det er absolutt ikke noe problem å snike seg inn. Hver eneste sparebankuke slenger jeg meg derfor ned i en av sparebankens stoler, og det tar sjelden lang tid før en hyggelig bankansatt spør vennlig om jeg vil ha kaffe og kake. Jeg takker høflig nei, men svarer at jeg godt kan ta en bolle og en solrik: -Jeg venter på tantebarna mine skjønner du. De skulle komme hit for å tømme grisen sin i dag.
Jeg blir sitte i banken mens jeg grådig konsumerer det jeg har fått. På vei ut stanser jeg foran gavebordet, og sukker og å’er helt til en bankmann kommer bort. Jeg forteller at de virkelig har fine presanger i år, og han spør om jeg vil ha en. Jeg smiler sjenert, ler en kort latter og takker ja på en liksomflau måte. Fornøyd forlater jeg banken, før jeg trasker bestemt inn i neste.
LENGE LEVE SPAREBANKUKENE!