Så er plutselig rekkefølgen i sangen om alle fugler endret. Trekkfuglene har reist på ferie til syden, og frost og sne har atter en gang kommet på besøk.

Jeg hater kulda. Jeg hater å fryse på tærne, og jeg liker ikke det faktumet at om jeg skulle gå ut med vått hår, så blir jeg forkjøla. Jeg misliker sterkt å grave frem bilen hver morgen, og det er ikke noe morsomt når nøkkelhullet til bilen er fryst. Riktignok så har jeg garasje, men det er enda verre å grave frem den hver morgen når gradestokken viser 10 blå. Jeg fryser lett og mye.

Snø og kulde er velkommen i desember, men bør pakke sekken sin i samme sekund som et nytt år ringes inn. En grønn jul er en trist jul.

Skulle ønske at jeg kunne bestemme været selv. Masse sol, litt regn og snø kun i desember (og på en fastbestemt akedag i februar). Og absolutt ingen kuldegrader på de dagene hvor jeg er nødt til å bevege meg utendørs. Dessverre får jeg aldri lov til å bestemme noen ting….

Jeg tror jeg trenger ullsokker jeg.. Noen som vil strikke et par til meg?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er nesten helt mørkt ute, og snøen daler ned i store flak.  

Snø kan være både ekkelt, kaldt og ubehagelig, men den første snøen som kommer hvert år er det noe helt spesielt med. Den er magisk og full av glede. Jeg får lyst til å lage snømann, snøengel, snøball og snølykt, helst alt samtidig. Samtidig har jeg lyst til å si tiddelibom til alle jeg møter, og nynne på snøsanger som ”Vi tenner våre lykter” og ”Snømannen Kalle”.

 Av en eller annen grunn blir jeg alltid i godt humør av den første snøen. Deilige ord som pølser på bål, appelsin, varm kakao, aketur og kvikklunsj dukker opp og skyver grå og regntunge høsttanker vekk. Et mykt silkebløtt pledd legger seg over den frosne bakken, og alt liv går til ro. Selv om jeg liker å base rundt i snøen, har jeg ikke noe imot å nyte vinteren innendørs. Tenk å sitte foran peisen og drikke noe varmt sammen med en god venn, og titte ut på det hvite vinterlandskapet hver gang du legger i en ny vedkubbe. Beundre det, men samtidig være varm og god.

 Vi er heldige som bor i et land med flere årstider. Selv om jeg liker sol og varme, og fort går lei snø i nakken, måking og masse klær, synes jeg synd på de som aldri har sett snø. Synd på dem fordi de aldri har rullet en snøball eller laget avtrykk i uberørt snø. Synd på dem fordi de aldri har sett snøen dale, oppdaget hvor godt varm kakao egentlig er eller ristet nysnø ut av håret. Synd på dem fordi de aldri har sust nedover en bakke på akebrett smurt med stearinlys. Likevel, mest av alt, synd på dem fordi de ikke vet hva de har gått glipp av.

 Du er heldig du, så smil og gled deg over den første snøen! Tid til å ergre deg over den får du garantert anledning til senere i vinter…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende