I går slo kjæresten til venninna mi opp med henne. I dag sitter jeg og trøster meg med sjokolade.

Av en eller annen grunn lider jeg av uhelbredelig sjokoladehunger.Mørk sjokolade, lys sjokolade,fylt sjokolade eller kjekssjokolade. All slags sjokolade sklir ned uansett, og i dag har jeg gjort det hele litt mer eksklusivt. Foran meg står en 380 grams SFINX konfekteske (selv om ikke 380 gram virker så mye, så er det faktisk en stor eske med to lag). Nidar har virkelig gjort en god jobb med alle de fantastiske, smakfulle godbitene. En etter en har de sklidd ned, og nå, 30 minutter senere, er jeg kvalm og det øverste laget tomt (med unntak av rompralinen som består av krem med ekte rom).

Samvittigheten kommer snikende etter kort tid, og for å prøve å døyve den stapper jeg i meg en sjokoladebit til. Smaken forsvinner, og samvittigheten vender tilbake: - Har du virkelig godt av det der, Gunhild?                        Jeg svelger tungt, lukker øynene og håper at samvittigheten forsvinner. Dessverre er den fortsatt der når jeg åpner øynene igjen, så jeg kremter og svarer bestemt: -Ja det er godt.      

Samvittigheten min rister oppgitt på hodet og stirrer sørgmodig på meg:         - Noen ganger lurer jeg på om det finnes håp for deg. Du gir etter for den ene fristelsen etter den andre. Snart sitter du der som en oppblåst ballong. Du kan ikke bruke enhver episode som unnskyldning til å ta deg en bit av den første sjokoladen du finner. Ikke skyld på meg når alt går galt du. Du kan like gjerne innrømme at du er Gunhild, en sjokoholiker. Jo før du innser det, jo fortere kan vi komme igang med behandling.

Jeg sukker trist og lukker igjen esken. Narvesens slagord, har du lyst har du lov, ringer i hodet på meg. Jeg har jo lyst! Jeg vil ha SFINXen min nå, den er jo tross alt min. Jeg, jeg, jeg. Mitt, mitt, mitt.

Tankene mine hopper noen år fremover i tid. Jeg sitter i sofaen min, på akkurat samme sted som i dag. Vekta er på over hundre kilo, og foran meg ligger det papir fra både Stratos, Lion, Melkesjokolade og Kinderegg. Haka dekker foran halsen min, og håret henger livløst og sjokoladebrunt på skuldrene mine.

I morgen skal jeg ta med resten av konfekten til min triste venninne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende