I alle år, i alle nasjoner og kulturer, har det blitt gjort utallige forsøk på å imponere det motsatte kjønn.
Den mest populære sjekkemetoden, slik jeg ser det, er forsøket på å vekke det dyrekjære hos sin utkårede. Menn anlegger pels i ansiktet, og kvinner sminker seg så mye rundt øynene at de blir seende ut som vaskebjørner. Dessuten pynter de seg opp i kåper og f
rakker av fjær, skinn av pels, gjerne med tigerstriper og leopardflekker. Om disse metodene fungerer er jeg litt usikker på, men etter en liten bytur kan det raskt bekreftes at metoden er fryktelig populær.
I noen kulturer har det blitt gjort forsøk på å få like lang hals som giraffen. Halsring på halsring (noe som kan minne om hundens halsbånd) legges oppå hverandre helt til halsen strekkes. Dette må jo være fryktelig ubehagelig, for ikke å snakke om upraktisk. Hva om man er ute og går tur, men ikke får sett ned på grunn av halsringene. Det å snuble i en fortauskant eller tråkke i sølepytter har vel aldri vært særlig storslagent?
Tatoveringer og piercinger har lenge vært brukt for å vekke oppmerksomhet og understreke selvstendighet. Dette er jo selvfølgelig også dyreinspirert. Dyr på beite har lenge vært både øre- og brennmerket, og oksen har lenge brukt ring i nesen. Er vi virkelig så lite oppfinnsome at dyrene må gå foran som inspirasjonskilde, eller har vi mer tilfelles med de firbeinte og pelskledde enn vi trodde?
Noe av det nyeste nå er å kløyve tungespissen sin i to. For å være helt ærlig, så har slanger aldri vært mitt favorittdyr. Dessuten tror jeg ikke at jeg ville blitt så fryktelig imponert om en fyr dumpet ned ved siden av av meg og hveste: – Vet du hva? Jeg kan ztikke tungen opp i begge nezeborene zamtidig!