Det er vår, og etter at veiavgivten er betalt er lommeboka heller slunken. Glad ble jeg 

derfor da venninna mi solgte meg to billige billetter til konsert med Shakira.

Typen og jeg ankom Oslo etter mørkets frembrudd, og jakten på den perfekte parkeringsplass startet automatisk. Ettersom parkering somregel er dyrt, ble vi sjeleglade da vi fant gratis parkering et sted på Grønland. Bilen ble grundig låst, og verdisaker ble gjemt bort eller stappet ned i veske og lommer.

"My hips don’t lie…" Selv om Shakira ankommer sent, er showet strålende. Typen følger fornøyd med på bevegelsene, mens jeg undrer meg over hvor gira asiaterene på benken foran er. De står oppreist, hoyer og skriker. Før konserten startet, ytret gutten min bekymring for at de ble stående oppreist under hele konserten. Jeg lo litt for meg selv, for med sine 1.98 meter kan han sitte på bakken og likevel se over alle eksisterende asiatere i hele verden. Iallefall sånn nesten.

Konserten fortsetter, og jenta ved siden av meg har lagt beslag på halve setet mitt. Dessuten sitter hun på jakka mi. Så diskre som mulig prøver jeg å nappe i jakka. Jenta registrerer det ikke, men fortsetter å snike til seg så mye av mitt sete som mulig. Jeg sukker tungt, ofrer Shakira et blikk til, og vurderer om jenta ved siden av meg vil reagere dersom jeg tar henne på låret eller noe slikt.

Ved siden av typen min sitter det et underlig par. Da jeg først ankom, var jeg overbevist om at de var mann og kone. Så ble jeg usikker på hvem som var mannen og hvem som var dama. For den ene hadde tydelig skjeggvekst og pupper. Og den andre… vel, den andre hadde også skjeggvekst og pupper. Forundret blir jeg sittende og stirre, helt til typen dytter borti meg og forklarer at det ikke er pent å glane sånn.

Da konserten er over, forstår jeg at det underlige paret mest sannsynlig er brødre. Brødre som er med i den samme motorsykkel gjengen. Hvor det sikkert er normalt både med pupper og skjeggvekst. På samme person.

Vi trasker oppover mot Grønland, usikker på hvilken forfatning vi finner den kjære Corollaen min i. Har noen stjålet skiltene våre? Eller dekkene? Eller er hele bilen rett og slett borte?

Vi nærmere oss, og konstanterer at alt er i orden med bilen. Så får typen min øye på en fin lapp, festet til vindusviskerene. 500 KRONER??? Parkeringen skulle jo være gratis. Og det var den…For polititjenestebiler!!!

Click to view image details

Parkeringen for politiets tjenestebiler og for vanlig parkering er lokalisert ved siden av hverandre. I mørket la vi ikke merke til det knøttlille skiltet under det store P-skiltet. Turen ble med andre ord dyrere enn den skulle ha vært, og bilen min fikk nok et møte med det beryktede Oslopolitiet. (Les: Kræsjet med en politimann)

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende