Jeg vil ikke kalle meg selv slem, men jeg elsker å le av andres flauser (kanskje fordi jeg begår så mange selv). Jeg ler tilogmed av de som slår seg. Innimellom ligger jeg å vrier meg på gulvet med magesmerter, mens lattertårene presser på. En gang lo jeg også i en begravelse. Jeg vet det et slemt, men når personen foran deg sovner snorkende på sin ektemanns arm, hvorpå ektemannen sladrer til sin sovende ektefells mor istedenfor å vekke henne, er det vanskelig å ikke se det komiske i situasjonen…
Det siste året er det to ting som har fått meg til å le ekstra mye. Den største æren skal svogeren min ha:
#1 Min svoger skulle se på ei hytte, og ettersom det var et stykke å kjøre bestilte han hotellrom for natten. Hele familien var med, og for å sikre seg at alt var i orden med rommet (vi vet alle hvor grusomt det ville vært å tilbringe en natt i bilen sammen med ektefelle og to barn) ville min svoger ringe for å bekrefte bestillingen. Min søster tilbød seg å slå opp nummeret på gule sider, men min svoger insisterte på at han husket rett nummer:
- Hei, det er ****** som ringer. Jeg ville bare få en bekreftelse på at rommet jeg har bestilt for i natt er iorden.
-Eh, rommet? Personen i den andre enden er noe forrvirret.
- Ja, et familierom. Med bad. Har dere det?
- Selvfølgelig har vi rom. Men du vil ha et familierom?
- Ja, jeg sa jo det. Med dusj og toalett. Til meg, kjerringa og våre to unger. Svogeren min begynner å bli irritert.
- Er du helt sikker på at du vil det? Vanligvis tar man iallefall ikke med seg hele familien.
- Selvfølgelig er jeg sikker, hvorfor tror du at jeg ringer? Jeg har jo tilogmed bestilt.
- Eh, ja, jeg ser det, men vanligvis har vi veldig få forhåndsbestillinger.
- Men dere har et rom med toalett og fire senger? Svogeren min er tydelig oppgitt når samtalen når dette punktet.
- Ja, det skulle nok la seg oppdrive det. Men er du helt sikker på at du vil dette?
- Ja, selvfølgelig er jeg sikker på det. Hvorfor spør du? Svogeren min er nesten rasende nå.
- Jo, jeg må jo det. Du er klar over at du snakker med vakta på Gjøvik lennsmanskontor?
#2 En god venninne av meg er rettsreporter i USA. Time ut og time inn tilbringer hun i retten. Selvfølgelig er det viktig at hun er ren og pen i antrekket, så rett som det er handler hun seg nye klær. I mars var hun så heldig å få tak i en kjempenydelig drakt på salg, men på jobben oppsto det et problem i forbindelse med hennes klesvalg. Selv om samtalen foregikk på engelsk, har jeg tatt med den frihet å oversette til norsk:
Forsvarsadvokaten (til vitne): Si meg, kan du se den som utførte denne udåden her i rettslokalet?
Vitnet: Ja
Forsvarsadvokaten: Kan du peke og fortelle hvem det er?
Vitnet: Det er hun som sitter på første benk, i den oransje drakten.
Dommeren begynner å knise (så diskret som mulig), og plutselig går det opp for venninnen min at den nye drakten hennes er oransje. Og at det er henne, og ikke den tiltalte, som faktisk sitter på første benk… Gjett hvem som får gjennomgå på julebordet i år!
Slik jeg ser det, kunne både min svoger og venninne endt opp i fengsel for sine tabber. Og det er verre enn noen flause jeg har gjort!
