Det gikk plutselig opp for meg at jeg snart sitter på flyet til USA. MP3-spilleren min er sporløst forsvunnet, og det samme er lommeboka. I kofferten min ligger det ikke ett eneste plagg, og jeg har fortsatt ikke oversikten over når flyet går.
Mamma har vært ferdig pakket i tre uker allerede. Hun liker at ting er klappet og klart lenge på forskudd, og kan ikke helt forstå at hun har fått en så uorganisert datter som meg. Hun forstår ikke helt hvordan det er mulig å være opptatt med ingenting så lenge som jeg er, og uansett hvor hardt hun prøver har jeg ikke forstått hvor lang tid det tar før klesvasken tørker. Jeg bare ler, gir mamma en klem og forteller at ting alltid ordner seg.
Familien var innom i dag for å ønske god tur, og de fem tantebarna mine sprang lykkelige rundt på plenen. Yngstemann på to år utfordret foreldrene hele tiden, for han ville så gjerne løpe rundt nede på veien. Tilslutt gikk søsteren min lei, og stengte ham inne på verandaen. Han gråt sine modige tårer, og fortalte alle hvor grusom mammaen hans var. Han grep tak i to av stengene til grinda, og ropte på broren sin: "Se hva mamma har gjort med meg. Pass deg." Sukk, kommer nok til å savne de alle sammen.
Så, utifra bildet, kan du gjette hvor jeg skal?