I sommer var jeg så heldig å kjøre forbi en oppkjørsel hvor en hel haug med undertøy lå strødd i oppkjørselen. Jeg lo godt for meg selv, og kjørte forbi to ekstra ganger i håp om å få et glimt av de pussige menneskene som bodde der.
For noen dager siden begynte det plutselig å snø. Jeg hadde hatt en lang dag på jobb, men bestemte meg for å måke bort snøen før det ble for mye av den. Jeg stappet undertøyet jeg nettopp hadde kjøpt på Lindex (salg er slik en herlig oppfinnelse) ned i jakkelomma, og dro bestemt frem snømåka. I over en time skuffet jeg snø. Jeg ble både kald, sliten og trøtt, og undertøyet i lomma ble kun et svakt minne…
Et par dager etter den store snødagen, kom jeg hjem mens det enda var dagslys ute. Helt nederst i oppkjørselen lå det en liten, svart string med flotte blondekanter. Perfekt utbrettet. Jeg grabbet raskt til meg den frostne lille tingen, og stappet den ned i jakkelomma som den egentlig burde ligget i. Noe flau låste jeg meg inn i leiligheten, og undret på om husverten eller noen av de andre i nærheten hadde lagt merke til den…
Svaret fikk jeg dagen etter. Husverten banket på døra, noe rødmende, og hadde ei lita hårspenne i hånda. Den var funnet på gårdsplassen, og hun regnet med at jeg hadde mistet den, ettersom jeg var den eneste som brukte "slike" ting… La husverten merke til spenna, var det nok liten tvil om at trusa mi hadde unngått synsfeltet de to dagene den hadde ligget alene og helt blottlagt i oppkjørselen