Vil du hjelpe meg med økonomien min? Sjansen jeg har tenkt til å tilby deg nå er en helt unik mulighet til å hjelpe meg opp på beina, samtidig som det gir deg mulighet til å bestemme Norges fremtid. Interessert?

Mitt studiested er lite sammenlignet med Oslo, men studentmiljøet her er helt topp. Vi er alle gode venner, og stiller opp for hverandre i tykt og tynt. I dag har klassen min vært ute på oppdagelsesferd på parkeringsplassen, hvor vi har studert hjulkapslenes spennende, geometriske figurene.

Problemet mitt er at jeg ikke har alle bøkene som kreves i mitt studium. Nå har DU sjansen til å gjøre noe med det. Dersom DU søker deg inn på lærerutdanning på høyskolen min, med meg som referanse, får jeg et gavekort i bokhandelen på 500 kroner. Samtidig er jeg med i trekningen av et gavekort på 5000 kroner som kan brukes hvorsomhelst (bortsett fra vinmonopolet).

Norges fremtid bestemmes av oss lærere. Nå har du en unik sjanse til å gjøre to gode gjerninger. Du hjelper meg, og du hjelper Norge.

Deal?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som vanlig våknet jeg også denne søndagen med en telefon fra mamma.

- Hei, det er meg, jeg skulle bare sjekke om du hadde stått opp jeg. Det tok litt lang tid før du tok telefonen. Og du høres trøtt ut. Vekte jeg deg kanskje, undrer mamma.

Irritert får jeg lyst til å forklare at jeg først var i seng klokka 3 i natt, at jeg er sliten og trenger søvn og at hun vet at jeg sov ettersom klokka ikke er mer en halv tolv på en Søndag.

- Neida mamma, var bare på badet en tur. Jeg er litt hes nå skjønner du, svarer jeg, så blidt jeg bare kan.

Mamma gjør seg ferdig med dagens beskjeder iløpet av en halvtime (joda, Netcoms trådløse familie har aboslutt sine fordeler…), og da jeg endelig får lagt på røret krøller jeg meg sammen til en ball og trekker teppet over hodet. Dessverre våkner jeg av meg selv en halv time senere, og tusler søvnløs og sliten inn i stua. Jeg ser forferdet rundt på rotet fra kvelden før. Helt utrolig hvor mye rot 10 stykker kan lage på bare en kveld.

Jeg hopper i dusjen, pakker sakene mine og drar hjem til mamma og pappa. Smart som jeg er har jeg klart å legge mobilen i samme pose som julebrusen (nå uten sukker), så hele skjermen på mobilen er knust. Jeg var selvfølgelig klar over at dette kom til å skje, ettersom mobilene mine lider grusomme skjebner etter omtrent et år (selv synes jeg at denne var heldig som kun ble knust av julebrusen, den som ble overkjørt av melkebilen og den som ramlet i do hadde det nok verre). Dessverre er ikke økonomien min helt klar for at det skulle skje akkurat nå.

Litt senere må jeg kjøre til en gammel venninne for å hente noen papirer. Jeg parkerer bilen, går inn og henter det jeg skal. Dessverre starter ikke bilen da jeg kommer ut igjen. Gang på gang prøver jeg å få fart på den, men reaksjonen er og blir den samme. Wrooooooo…DØD! Bensinmåleren min peker på kvart tank, og jeg begynner å frykte lekkasje. En svoger (som har mye mer peiling på bil enn meg) kommer med bensin, men ingenting skjer. Sørgmodig blir jeg kjørt hjem, og bilhenger blir lånt. Jeg er klar over at dagen har gitt meg nok en utgift jeg ikke har økonomi til…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende