Click to view image detailsI natt, ti minutter på halv ett, innså jeg hvorfor man vanligvis ikke spiser middag på natten.

Sulten som en ulv etter å ha sittet med sluttmappe til eksamen hele kvelden, begynte jeg å rote gjennom skapene mine etter mat. Brødet var tørt, og kjøleskapet nesten tomt. Suppen jeg fant i kjøkkenskapet virket kjedelig, og kjøttdeigen i fryseren ville det ta for lang tid å tine.

Akkurat i det jeg skulle gi opp matjakten, bite i det sure eplet og ta en sjokolade istedet, fant jeg en pakke med svenske kjøttboller. Det så ut som om jeg kunne få meg et riktig festmåltid likevel. Fløtesaus og potetmos ble funnet frem fra tilbehørsskuffen, og kjeler ble satt på platene. Så begynte problemene…

Av de fem desiliterene med melk maten min krevde, hadde jeg bare to og en halv. Selvfølgelig blandet jeg ut lettmelken med vann, og tenkte at dette ville bli omtrent som skummet melk. Så gikk strømmen. Stille som en mus låste jeg meg inn hos huseier (livredd for at de kanskje hadde en skjult alarm de ikke hadde fortalt meg om). Raskt slo jeg på strømmen igjen, og løp inn til meg selv.

Den ene plate ble ikke varm, og jeg innså at jeg hadde slått på ovnene istedenfor. Og så luktet det brent. Æsj! Jeg hadde lagt posen med potetmos oppå den plata jeg trodde var kald. Forsiktig skraper jeg bort det som er smelta, og hiver en smørklatt ned i sausekjelen.

Smøret smelter, og jeg blander i sauspulveret. Det blir klumpete og ekkelt. Jeg gir blaffen i det hele, og heller i vann- og melkblandingen min før jeg vender oppmerksomheten mot potetmosen.

Vannet i potetmoskjelen har kokt, så jeg heller i den kalde vannmelkblandingen og potetmospulveret. Med gru innser jeg at jeg har glemt å ha både smør og salt i, men forter meg å slenge oppi noe likevel fordi jeg nekter å ha en smakløs potetmos. Jeg rører og rører. Potetmosen er tørr og klumpete.

Sausen koker (uten å ha hatt omrøring under oppkok), og små svarte sausklumper flyter rundt i en gul (smør) og lysebrun (det av pulveret som løste seg opp) saus. Jeg rører hastig en gang, og slenger oppi kjøttbollene.

Tiden går, og sausen klarer på en eller annen merkelig måte å brenne seg. Det samme gjør kjøttbollene. En smule oppgitt klæsjer jeg den tørre potetmosen, de svartbrente kjøttbollene og den gulbrune sausen på en tallerken.

Jeg setter meg rolig ned i sofaen og tar en bit av maten min. Den smaker herlig. Jeg tror faktisk ikke at jeg noen gang tidligere har smakt noe så godt.

Konklusjonen blir da som følger:

1.) Ikke bruk komfyren mellom 00 og 06 da du ikke er helt våken i dette tidsrommet.

2.) Den maten du lager selv smaker aller best.

3.) Er man sulten spiser man hvasomhelst.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende