Jeg fikk en SMS i dag. Ikke at det er noe stort og spesielt med at jeg fikk en melding, men det som sto på den fikk meg til å tenke: "Tenker du på fortiden?"
Jo, det hender da absolutt at jeg tenker på fortiden, på hvordan ting var før og sånn. Men hvor langt tilbake ville avsenderen egentlig at jeg skulle tenke? Til i fjor? Til før vi møttes? Til barneskolealder? Til før min fødsel?
Jeg ble sittende lenge å stusse over meldingens innhold. Hadde jeg noe uoppgjort med avsenderen? Hadde vi gjort en eller annen avtale, lang tilbake i tid, som gikk ut på å møtes på et bestemt sted til en bestemt tid? Jeg vet jeg har gjort flere slike avtaler, men tror ikke den første er før i 2009…
Tilslutt ga jeg opp og ringte avsenderen. Jeg spurte høflig om det var noe jeg hadde glemt, om det var noe jeg burde husket. Langsomt forklarer personen meg at meldingen var en forespørsel bare, en undring (ja, sånn ble det formulert) på hva jeg gikk og tenkte på nå i julestriden. Med andre ord: hva tenkte jeg på for tiden?
Det er helt utrolig hvor stor forskjell et mellomrom, tegnsetting, spørreord og lignende har og si for det endelig budskapet. Kom til å tenke på en fortelling jeg ble fortalt på barneskolen. Den handlet om en konge som nettopp hadde fått greie på at en av hans fanger var uskyldig. Fordi han selv brukte litt lenger tid på å komme frem til fangen og hans voktere, sendte han følgende beskjed med en av sine tjenere: "Heng ham, ikke vent til jeg kommer". Selvfølgelig skulle det stått: "Heng ham ikke, vent til jeg kommer".
Tegnsettingsfeil kan altså være dødelig.
Så tilbake til SMS jeg fikk:
Tenker du på fortiden? -Ja, det hender!
Tenker du på for tiden? -Jul, eksamen, økonomi.