Så er det over da. Englene har lagt fra seg de berømte gummijulene sine, juleribba har dandert seg som nok ett biljul rundt midjen, og gavene jeg fikk har allerede begynt å samle støv i hyllene.
Selv om jeg måtte jobbe første halvdel av julaften, har jeg vandret rundt i lykkerus siden jeg leverte den siste av mine pent innpakkete julegaver lille julaften. Gavehaugen under juletreet bevitnet at jeg har vært usedvanelig snill i år, og en represenatant fra Vesta kunne fortelle at de ville dekke hele beløpet for uhellet jeg hadde med den politimannen i november. Ingen tvil om at lykken er i ferd med å snu for min del.
Dessverre har lykkerusen en innvirkning på bedømmelsesevnen min. Jeg har fortært omtrent 500 gram marsipan, og det totale sjokoladeinntaket er nok på over 2 kilo. Ribbe har jeg spist både til frokost, middag og lunsj, og med tanke på alle smultringene jeg har stappet i meg er jeg nok nesten overkvalifisert til å spille politimann i en amerikansk storfilm. Stønnende ruller jeg inn på rommet mitt hver kveld, og masserer den stakkars magen min som er skadelidene for at tungen min alltid må ha noe å sutte på. Likevel, uten å ha tatt noe lærdom fra gårsdagen, stapper jeg i meg det samme hver dag. Alt ribbefettet har nok lagt seg som en hinne rundt hjernen min.
I følge ukebladene har jeg omtrent seks måneder på meg til å komme i form før bikinisesongen starter. Heldigvis eier jeg ingen bikini, så jeg slipper å bekymre meg for det. Lenge leve julas fantastiske etegilde!
SKÅL!