De siste nettene har drømmene mine vært på grensen til det ekstreme.
Her om natten tok jeg fly til Afrika med en forholdsvis nytt flyselskap. De hadde presset ned prisenepå flybilletten ved å ikke ha gulv og sikkerhetsbelter i flyet. Av en eller annen grunn passet det meg perfekt, ettersom jeg i drømmen var svært eventyrlysten.
Plutselig hopper jeg ut i fallskjerm, og står på en høy bygning i Nigeria. Rundt meg, nede på bakken, hersker den beryktede nigarianske ligaen. Jeg plaffer dem ned, en etter en, men pistolen jeg plutselig har i hånden. De klatrer opp mot meg, en etter enn, men må gi tapt for de utrolig treffsikre skuddene mine. De som ikke dør av skuddene, knekker nakken da de når bakken. Jeg er uovervinnelig.
Jeg løper rundt på taket, og det er bare to ligamedlemmer igjen. De har nesten nådd toppen. Jeg løper mot den som har klatrest høyest, og retter pistolen mot ham. Den er, etter å ha drept over 300 ligamedlemmer, plutselig tom for kuler.Jeg hopper på hodet til den stakkars mannen, og han faller. Samtidig høres et seiersbrøl. Bak meg har den siste nigarianeren klart å klatre seg til topps. Han retter pistolen mot meg. Han skyter. Jeg faller. Jeg dør.