Innimellom, når tiden nesten står stille og jeg ikke har noe å gjøre, blar jeg igjennom kontaktannonser i ulike aviser og blader. Jeg vet ikke om denne smuglesingen skyldes interesse, eller om det bare er et uungåelig resultat av min evige single status.
Det må være flere hundretusner av single der ute i Norge, ellers så skriver de samme inn annonse på annonse. Uten omformulering. Alle er de nemlig i sin beste alder, liker hjemmekos, røyker ikke og tar seg kun et glass vin i godt selskap. Og alle sammen elsker å gå tur i Nordmarka. Undres hvorfor Nordmarka somregel er stille og øde når jeg en sjelden gang rusler der…
Uansett, jeg har nå kommet til det punktet i livet hvor det begynner å bli påtide med min egen kontaktannonse. Derfor tenkt jeg, at før jeg kaster meg ut i den virkelige verden, skal skrive en liten Bloggannonse først. Bare for å sjekke responsen.
"Snill og hyggelig jente som akkurat har rundet de 20 søker humoristisk fyr med glimt i øye til å dele livet med. Du bør være stor og sterk, og ha kreativitet nok til å klare å vekk meg om morgenen (hvor frokost på sengen er å foretrekke). Er røykfri og dessverre ikke flyttbar for øyeblikket. Liker å gå tur, men er også glad i hjemmehygge."
Har jeg dekket alle områder da?