Det er nesten helt mørkt ute, og snøen daler ned i store flak.
Snø kan være både ekkelt, kaldt og ubehagelig, men den første snøen som kommer hvert år er det noe helt spesielt med. Den er magisk og full av glede. Jeg får lyst til å lage snømann, snøengel, snøball og snølykt, helst alt samtidig. Samtidig har jeg lyst til å si tiddelibom til alle jeg møter, og nynne på snøsanger som ”Vi tenner våre lykter” og ”Snømannen Kalle”.
Av en eller annen grunn blir jeg alltid i godt humør av den første snøen. Deilige ord som pølser på bål, appelsin, varm kakao, aketur og kvikklunsj dukker opp og skyver grå og regntunge høsttanker vekk. Et mykt silkebløtt pledd legger seg over den frosne bakken, og alt liv går til ro. Selv om jeg liker å base rundt i snøen, har jeg ikke noe imot å nyte vinteren innendørs. Tenk å sitte foran peisen og drikke noe varmt sammen med en god venn, og titte ut på det hvite vinterlandskapet hver gang du legger i en ny vedkubbe. Beundre det, men samtidig være varm og god.
Vi er heldige som bor i et land med flere årstider. Selv om jeg liker sol og varme, og fort går lei snø i nakken, måking og masse klær, synes jeg synd på de som aldri har sett snø. Synd på dem fordi de aldri har rullet en snøball eller laget avtrykk i uberørt snø. Synd på dem fordi de aldri har sett snøen dale, oppdaget hvor godt varm kakao egentlig er eller ristet nysnø ut av håret. Synd på dem fordi de aldri har sust nedover en bakke på akebrett smurt med stearinlys. Likevel, mest av alt, synd på dem fordi de ikke vet hva de har gått glipp av.
Du er heldig du, så smil og gled deg over den første snøen! Tid til å ergre deg over den får du garantert anledning til senere i vinter…