En kar kom inn i butikken for å kjøpe en bukett roser. Når han snur ryggen til, ser jeg at det står Hønefoss der. "Hey du", roper jeg etter mannen, "Er du fra Hønefoss. SÅ kult, det er jeg også!?" Han ser forundret på meg, nikker, smiler og går. Sekundet etterpå innser jeg at jeg ER i Hønefoss, så å møte en herfra er ikke så utrolig rart. Eller kult.
Så har vi den stakkars mannen med det lange, hvite skjegget. Han så virkelig snill ut, men samtidig litt lei seg, så jeg ville si noe hyggelig. Det eneste jeg kom på i farten var :"God jul".
Dessverre blir også kjente personligheter utsatt for munnen min(og den mindre samarbeidende hjernen). For fem år siden var jeg på teater i Drammen. Jeg var på desperat jakt etter toalettet, og løp opp med hurtige skritt opp en trapp. På toppen av trappen sto Lise Fjeldstad (i en flott kjole). Jeg stopper opp og sier: "Filler’n, er det deg?" Hun bekrefter at hun er seg selv, og jeg snur og løper ned trappen igjen..