Det bor en Bille på rommet mitt
Hans øyne er trette og skallet slitt
Den bor i en krok under senga mi
Og er den stille får den lov til å bli
Min Bille synger en sang hver kveld
Han synger den for å trøste seg selv
Han gnisser hornene mot hverandre
Og synger om alt han vil forandre
Men lille Bille har nok ingen vakker stemme
Den har en grusom tone du aldri vil glemme
Melodiene er også forferdelig grove
Så for meg blir det helt umulig å sove
Kjære Bille, du kan ikke fortsette slik
På din stemme vil du nok aldri bli rik
Om du ikke dine nattevaner snart vil bytte
Så blir du faktisk helt nødt til å flytte
Billes sang sluttet i samme sekund
Og jeg fikk endelig tatt meg en blund
Men noe sier meg at jeg burde ha visst
At mine sinte ord gjorde Bille veldig trist
For jeg hørte aldri Bille synge igjen
Jeg ødla musikken til min lille venn
Bille var riktignok ingen sjarmør
Men han brukte å være i godt humør
Stakkars Bille sluttet fullstendig å le
Og om nettene holdt han bestandig fred
Jeg høre faktisk Bille gråte en gang
Og det var mye verre enn en toneløs sang
En morgen i oktober fant jeg Bille død
Jeg hadde tatt fra ham all hans glød
Jeg er lei meg bille, for at jeg visste så lite
Men du vil aldri glemmes, det skal du vite
Det bodde en Bille på rommet mitt
Og jeg tror jeg savner sangen hans litt…