En uke, fem dager og 19 timer etter bursdagen min fylte jeg virkelig år, og jeg kan ikke si at prosessen var helt smertefri. Jeg innser at jeg virkelig begynner å bli gammel. Årene har sust forbi meg som et jetfly, uten at jeg egentlig har lagt merke til det. Jeg har rett og slett blitt gammeldags, noe det var umulig og ikke legge merke til da jeg åpnet kjøleskapet hjemme hos mine foreldre for en halv time siden. Det kjøleskapet som jeg husker da det var nytt, men som nå har blitt gammelt og gir fra seg lyder et kjøleskap normalt sett ikke ville gjort. Jeg husker at jeg brukte esken kjøleskapet kom i til akebrett. Det var morsomt i en hel dag, helt til pappen var så våt og ødelagt at den kunne krølles sammen og stappes ned i søppelkassa.
Nå er jeg selv like gammel og utbrukt som kjøleskapet og esken den kom i. Da jeg grep etter den nedkjølte kartongen med sitroniste fikk jeg nemlig øye på tre ansiktsmasker i hyllen nedenfor. Og en pakke med falsk agurk i skiver. Uten tvil er det flere ting som skurrer litt her: 1.) Jeg har aldri lagt ansiktsmasken i kjøleskapet, selv om de sikkert skal være kjølige. Mamma elsker smøreost, og hadde sikker gumlet det i seg om hun hadde fått muligheten. 2.) Ferdigskåret agurk? Falsk? Hva har skjedd med den ekte agurken, som i tillegg smaker godt?Fungerer den ikke lenger, eller har den rett og slett gått av moten?
Jaha, tenkte jeg og helte iste i et glass med seilbåter på. Lurer på hvem som eier disse? Med nærmere ettertanke kan det ikke ha vært andre en lillesøsteren min sine, men hva i all verden skulle hun med tre stykker? Kanskje hun vil være hyggelig mot meg? Det er meget mulig at hun har sett hvordan du har stresset rundt i det siste, forklarte jeg meg selv. Så har hun sett alle rynkene dine også, og vil hjelpe deg med dem. Og den siste pakken er sikkert til mamma, sånn at vi kan kose oss sammen alle tre.
Jo mer jeg argumenterte med meg selv, jo mer usikker ble jeg. Ville søsteren min virkelig være hyggelig? Eller var hun så redd for aldring i huden at hun trengte tre hele pakker med en gang? Uten at jeg la merke til det, vandret svaret mitt inn på kjøkkenet, kremtet og fikk meg ut av min egen tankerekke.
- Å, hei vesla, er det deg? Hva for noe spennende skal du finne på i kveld? – Hei du søte, snille, greie, hygggelige Gunhilden (nei tenk, det var ikke innbildning). Jeg skal ha noen venner på besøk i kveld, og lurte på om du kunne dra din vei igjen. Du er den snilleste og greieste jeg kjenner altså (ok, mulig jeg er litt ute på viddene nå…). Du skal få restene altså! – Ok, det er greit, svarer jeg og tar en slurk av isteen.
ADVARSEL! Alderens neste tegn. Du går på de samme tingene som foreldrene dine har gjort. Det er nemlig et par regler det er absolutt livsviktig å følge: 1.) Ikke gi etter for smisk 2.) Ta aldri til takke med restene når du bestikkes. Det blir aldri igjen noen rester. De består nemlig bare av rosinene i fruktnøttsjokoladen og ertene i en gryterett.
Søsteren min smidde meg rundt lillefingeren sin, og før hun hadde forlatt kjøkkenet hadde jeg også sagt meg villig til å lage maten for henne. Og ansiktsmaskene skulle ikke brukes av en venninnegjeng, men av søsteren min, hennes venninne og kjæresten til venninnen. Det er helt klart at jeg har gått glipp av noe. Jeg trodde nemlig ansiktsmasker finsende ble påført på et rotete jenterom av en gjeng venninner som samtidig lakket tånegler. Og en kjæresteting? Jeg trodde virkelig ansiktsmaskebiten var noe man først fikk ta del i når man giftet seg..
Uten tvil har jeg gått glipp av mye, men heldigvis får man også erfaringer med årene. Selv jeg får dem. Det var nemlig ikke jeg som spiste rester i kveld. Det er de som spiser rester etter meg. Når jeg har ansvaret for maten finnes ingen garantier. Pinadø om jeg nøyer meg bare med ertene!