Click to view image details

Menn, gutter, boys, guys, ungkarer, gentelmenn, enkemenn, nordmenn, ektemenn, herre. Tykk, tynn, høy, lav, morsom, sinna, tempramentsfull, snill. Uansett hvilken tittel og form det motsatte kjønn har, er det vanskelig for meg å forstå dem. I utlandet er det enda verre enn her hjemme.

I Frankrike ble jeg sjekket opp av en mann av den afrikanske sorten. Med hans dårlige engelsk og min haltende fransk ble det så om så med samtalen, noe min nye "venn" straks forsto. Han var derfor rask med å invitere meg hjem (han var villig til å forlate jobben sin med en gang), og jeg var like rask med å forsvinne. Likevel forfulgte han meg nesten den dagen, og ga seg ikke før jeg forklarte at jeg og min venninne var gift.

I Skottland havnet jeg og mine venninner ved samme bord som en 56 år gammel mann. Han begynt å vise bilder av sin vakre modelldatter, og etterhvert dro han frem diktboken sin som han elsket høyere enn noe annet. Han sendte poesien over bordet til meg, og jeg nikket, smilte og lot som om jeg forsto meningen med diktet. Etterhvert ble fyren mer innpåsliten, tippet at min alder var nærmere 30, og tilbød seg å kjøpe hele verden til meg. Mine venninner unnet meg mest sannsynlig ikke hele verden, så vi forlot puben da den litt eldre gentelmannen tok seg en toalettpause.

Den første tivolibamsen jeg noen gang har fått, fikk jeg av en svensk gutt. Den unge tenåringen smilte strålende da han vant, og ga gevinsten sin straks til meg. Jeg kjente ham ikke, men smilte enda breder enn ham og takket høflig. Sekundet senere kommer pappa bort og spør hva som skjer. Gutten skifter umiddelbart humør, kaller bamsen min stygg og går sin vei.

Paris. Det er varmt i været selv om det bare er april, og turistene farter rundt i mindre klær enn man har i Norge om sommeren. Ved Eiffeltårnet sitter en gjeng med ark og blyanter, så jeg og en venninne bestemmer oss for å bli tegnet. Jeg setter meg ned, kaster håret til siden og smiler bredt. Mannen foran meg tegner. Plutselig merker jeg en hånd som smyger seg oppover låret mitt. Jeg sitter stiv som en stokk, samtidig som jeg roper til min venninne at vi bør gå vår vei fortest mulig. Han som tegner meg (med den ekstra hånden på låret mitt) smiler bredt, og forteller meg at vi skal på date. Til min store lettelse reiser han seg opp for å kjøpe kaffe til oss. Gjerrigknarken tar pengene jeg har betalt for portrettet mitt, og kjøper en kopp kaffe han fordeler på to krus. Jeg later høflig som om jeg drikker, og roper til venninnen min at hun må få tegneren sin til å forte seg. Min tegner gir meg hyggelige komplimenter på en ekkel måte, og forteller meg hva vi skal gjøre resten av dagen. Da venninnen min endelig er ferdig, spurter vi avgårde. Jeg demonstrerer tydelig hva jeg mener om min tegner, min franske kjæreste Max, ved å kaste den halve kaffekoppen i nærmeste søppelkasse.

Tyrkia er et kapittel for seg selv. I enhver butikk blir man tilbudt billigere varer mot et kyss på kinnet og en date, hotelleierene er for vennlige,kelnerene tilbyr mer enn drinker, og du blir stoppet på gaten av tilfeldig forbipasserende. Mitt rareste møte er likevel med Tarik, en ung frisør. Med bustete hår kommer jeg inn i salongen der Tarik jobber. Han klipper meg, og insisterer på å vaske håret mitt etterpå. Jeg takker nei, men han vil gjøre det likevel, uten tillegg i prisen selvfølgelig. Han vasker, og samtidig står de fire andre guttene som jobber i salongen og ser på meg. Da han er ferdig med behandlingen følger han meg ut på trappa og ber meg med ut. Han skal selvfølgelig betale alle kostnader, selv taxi for meg hjem. Jeg forklarer at jeg skal hjem til Norge samme kveld, så Tarik gir meg en klem og MSN adressen sin. Da jeg kommer hjem er jeg så dum at jeg legger den inn. Tarik påstår at vi er forlovet, og at vi skal gifte oss så snart han er ferdig i militæret. Jeg blokkerer. Han lager ny adresse og sender meldinger igjen. Det samme skjer gang, på gang, på gang, på gang…

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende