Leser om Melodi Grand Prix Junior i Christers Rike anno 1800, og kom til å tenke på den gangen i vår da jeg for første gang led meg gjennom hele Melodi Grand Prix.

Jeg er ingen musikkekspert, men det er helt klart at Melodi Grand Prix ikke er en musikkonkurranse.Lettkledde damer, bortskjemte pappagutter og politisk fordeling av stemmer. Musikken er heller fraværende, og har ingenting med resultatet å gjøre.

Show etter show ruller over skjermen, det ene dårligere enn det andre. Jentene vrikker på hoftene, og guttene slår på store trommer. De stirrer flørtende på hverandre og inn i kameraet. Alle landene har kopiert hverandre. Melodi Grand Prix 2005 er ungt, hipt, forførende og direkte kjedelig. Det er rett før jeg sovner flere ganger. Hvor har det blitt av fantasien?

Men inne blant de kroppsfikserte innslagene har det gjemt seg noen unntak. Malta stiller med ei flott, fyldig dame, og to smågutter som gjør barnekorbevegelser representerer Latvia. Norge har jobbet hardt med å bli showets ekleste, og lykkes bra.

Til slutt har vi mysteriet Israel, som i motsetning til de andre landene ikke har den europeiske biten. Tenk så gøy det hadde vært med finale i Jerusalem: Welcome to Eurovisionsong in Asia. I ren frustrasjon og frykt for at et av vrikke-vrikke-vri-vri-landene skal vinne sender jeg inn en stemme for Latvia.

Da stemmene blir lest opp innser jeg at pappaen min har rett (som alltid). Det spiller ingen rolle om du synger som ei kråke, for i Melodi Grand Prix er det gode naboer og ikke sangstemmen som avgjør. Norge har absolutt få fordeler: Vi er ikke EU-medlemmer, har Sverige som nærmeste nabo, og selv om representantene våre har en bra sang og faktisk kan synge ødelegger de det hele med å vise fram et ekstremt hårete bryst.

Melodi Grand Prix er mer politisk enn musikalsk. Det lønner seg å holde seg inne med naboene, og har landene i Øst-Europa et problem med et annet løser de det med å gi dette landet 12 poeng. Hele showet er etter min mening korrupt, og det finnes ingen spenning. Hvor er den musikkyndige juryen med dobbeltstemme?

Slik jeg ser det, har Norge ingen mulighet til å vinne Melodi Grand Prix igjen. Om vi ikke drar på vikingtokt og skaffer oss noen landområder nede i Øst-Europa.

Eller om vi satser hardt, tar hull på oljefondet og kjøper oss noe politisk makt i resten av verden. Vi har muligheten, men bruker den ikke. Vi her i Norge er nemlig rettferdige og tyr ikke til juks sånn som alle andre…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende